• EU-kontrollen

    Jakten på det egentlige EU

    EU-kontroll, EU-støtte eller EU-pris – de praktiske følgene ­­­­­­­av det europeiske samarbeidet er blitt vanlige ord i vår hverdag. Men Norge er ikke medlem av EU. Likevel innfører vi gjennom EØS-avtalen EU-regler som påvirker tre fjerdedeler av vårt lovverk. EU-reglene kontrollerer oss, bilen vår og hjemmet vårt, men hvordan kan vi kontrollere EU?

    EU-kontrollen - jakten på det egentlige EU er boka for journalister, organisasjoner, bedrifter og forskere som forsøker å finne ut hvor EU-veien går videre. Språk, kultur, avstand og manglende åpenhet kan være barrierer for informasjon, men også at de norske søkerne ikke har tid, kontakter, kompetanse og trening i å lete seg frem til de interessante temaene. Forfatterne viser med intervjuer og eksempler fra egen erfaring hvordan EU-systemet jobber. Selv om EU-systemet er mer åpent enn noen gang, er de europeiske mediene fortsatt nasjonale i sin leserkrets og sine prioriteringer. Det er få som skriver om EU som EU.

  • Hvorfor er det viktig at 1000 journalister sitter til langt på natt og venter på ferdigtygde konklusjoner fra 28 stats- og regjeringssjefer? Eller gjør vi det bare av gammel vane?

    Utdrag fra Kapittel 1

    EU mot Fifty shades of Grey

    «Jeg forsøkte å være vel forberedt, veltrent og ha spist ordentlig.» Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt om hvordan han forberedte seg til EU-toppmøtene.

    Det er ikke rop om EU-stoff som runger over deskene i norske nyhetsredaksjoner denne torsdagskvelden i februar 2015. Snarere et langt gjesp fra vaktsjefen som tilbys stoff. I Brussel sitter 28 stats- og regjeringssjefer i EU samlet til uformelt toppmøte i Ministerrådets hovedkvarter kalt Justus Lipsius. Bygningen har hentet sitt navn fra en hollandsk middelalderfilosof. I sammen bygning sitter hundrevis av journalister som venter på hva EU-toppene konkluderer med. Det er tre norske medier som er på plass denne torsdagen for å dekke EU-toppmøtet, nemlig NTB, Aftenposten og NRK. Når det tidlig på ettermiddagen er litt glissent i pressesenteret, skyldes det at mange av journalistene er på vei tilbake fra Lille. Der har de fulgt rettssaken mot den tidligere IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn som er tiltalt i en halliksak.

  • Verken Stortinget eller regjeringen forsto hvor omfattende EØS-avtalen skulle komme til å bli.

    Utdrag fra kapittel 2

    Utenfor, men likevel innenfor

    "Vi vant folkeavstemningen, men har tapt hver dag siden." SV-politikeren Finn Gustavsen etter det norske folks første nei i 1972.

    – Und jetzt: Was ist neu aus Norwegen? Den tyske utenriksminister Klaus Kinkel myser nedover rekken av EUs utenriksministre som er samlet rundt middagsbordet i Ministerrådets Charlemagne-bygning. Alles øyne er rettet mot den norske diplomaten Tarald Brautaset. Han har fått plass nederst ved bordet, nærmest utgangen. To ganger har han denne mandagskvelden vært ute på gangen og snakket i mobiltelefonen som UD har utstyrt ham med. Valgdagsmålingene og senere de første prognosene, gir det samme svaret. Norge er for andre gang på vei til å si nei til å bli medlem av EU. Utenriksministrene er ikke kommet til desserten engang før Kinkel gir ordet til Brautaset som forteller at det ble nei i Norge. Kinkel ser oppriktig lei seg ut da han beklager dette. Flere andre utenriksministre rister også beklagende på hodet. Enkelte spørsmål blir stilt, Brautaset svarer og ber deretter om forståelse for at han ikke finner det riktig å bli sittende. Det skjønner Kinkel godt. Den tyske utenriksministeren avslutter likevel med et håpefullt: auf wiedersehen. Med ønske om på gjensyn som siste hilsen fra Kinkel, tar den norske  diplomaten med seg navneskiltet med Norvège på som suvenir og forlater møterommet.

  • Hvordan spiser du en hel elefant? Jo, du deler den opp i stykker.

    Utdrag fra kapittel 3

    Hjelp – jeg skal dekke EU!

    "Det er mer dekning av utviklingen i EU som utenriksstoff enn av utviklingen i Norges forhold til EU." Europautredningen om mediedekningen.

    Når du kommer opp fra T-banen på Schumanplassen, er du i hjerte av det mange oppfatter som EU.

    Stiller du deg ved rundkjøringen med ryggen mot Cinquantenaire- parken eller Jubelpark som den heter på flamsk, har du EUs nyopprettede utenrikstjeneste bak deg på høyre side. Her sitter de som til daglig har ansvaret for EØS-avtalen med blant andre Norge på vegne av EU.

    På høyre siden ser du Berlaymont-bygningen. Den er selve landemerket i EU. Bygningen med sine karakteristiske armer fanger liksom inn medlems- landene. På samme måte som Det hvite hus eller Capitol Hill symboliserer den politiske makten i USA, er det Berlaymont-bygningen med flaggborgen som oftest brukes som illustrasjon på EU. Det understreker ikke akkurat det folkelige. Men her holder altså Kommisjonen til, mange omtaler den som det nær- meste EU kommer en regjering. På motsatt side finner du rådsbygningen, Justus Lipsius. Det er her Ministerrådet har sine møter og her toppmøtene i EU holdes.

    Europaparlamentet ligger ved Place Luxembourg noen hundre meter i luftlinje bak rådsbygningen. Men parlamentet lever et nomadeliv. Ple- numssesjonene holder de i Strasbourg. Så en gang i måneden pakkes hele parlamentet ned og flyttes dit. Det er omtrent som om Stortinget en gang i måneden fra oktober til juni skulle dra til Kristiansand for å ha møter. Mange har ønsket å endre på dette. Men det er umulig å få til. Fordelingene av EUs institusjoner er nedfelt i traktatverket – det nærmeste EU kommer 

  • Norge er forvist til å være en lobbyist i EUs lovgivningsprosess. Vi har få og ganske svake formelle rettigheter. Derfor er det viktig å komme tidligst mulig inn i prosessen.

    Utdrag fra kapittel 4

    En EØS-lov blir til

    "Den som vet hvordan pølser og lover blir til, sover ikke godt om natten." Otto von Bismarck, tysk kansler

    – Hva er det som er galt med den barnematen vi har hatt i Norge frem til i dag? Hva er det som er galt med den? Det må jo være noe galt når det er nødvendig for EØS å pålegge oss gjennom et direktiv å forandre på denne barnematen.

    Stortingsrepresentant Steinar Bastesen fra Kystpartiet troner på Stortingets talerstol i sin karakteristiske selskinnsvest. Han smiler litt før han fortsetter:

    – Vi har nå vokst opp alle vi som sitter i denne salen og har fått barnemat i oss under det direktivet som var før EØS, og det ser ikke ut til at det feiler oss noen verdens ting.

    Representantene i salen, byråkratene i diplomatlosjen, de få i presselosjen og en og annen på publikumsgalleriet humrer.

    Torsdag 17. oktober 2002 er en gråkald dag i Oslo. Gradestokken krabber seg så vidt over null, og det er sur vind fra nordøst. Lysene blir tent tid- lig i den runde stortingssalen. Denne dagen tvinges Stortinget til å vedta tre lover som endrer bruken av tilsetningsstoffer i den maten som nor- ske foreldre kjøper til sine småbarn. Debatten denne høstlige og gråkalde ettermiddagen markerer slutten på en av de lengste dragkampene mellom Norge og EU om regler i EØS-avtalen.

    I 1996, i 1998 og i 1999 hadde EU – etter omfattende prosesser – vedtatt nye direktiver for tilsetningsstoffer i barnemat. Norge, Sverige og Dan- mark hadde strittet imot. De to EU-medlemmene ble overkjørt av de 

  • Kommunepolitikk er blitt mer enn vei, vann og kloakk. Det er utenrikspolitikk også. Norske kommuner har meldt seg inn i EU – uten at det har skapt særlig mye debatt.

    Utdrag fra kapittel 5

    EU bygger landet

    "På mange områder påvirker EØS-avtalen kommuner og fylkeskommuner minst like mye som statlige myndigheter." Europautredningen om kommuner og fylker.

    Ordfører Ole Martin Norderhaug i Trysil er i Kommune-Norge blitt selve symbolet på den EU-aktive ordføreren. Men det startet med at kommunen fikk en alvorlig advarsel, fordi den sov i timen.

    Trysil, hjembygda til OL-kongen fra Oslo i 1952, Hallgeir Brenden, er i dag et av Norges viktigste mål for skiturisme. På begynnelsen av 2000-tallet satte kommunen i gang planlegging av storutbygging av nye hyttefelt. Dermed fikk Trysil nærkontakt med EUs vanndirektiv. Det krevde at kom- munen med 6500 innbyggere investerte stort i kloakkrensing.

    – Dette var selvsagt et resultat av at kommunen hadde besluttet å regulere så store hytteområder at en ville passere grensene for utslipp som krevde både mekanisk/kjemisk rensing og biologisk rensing av avløpsvannet. I tillegg måtte størrelsen på renseanlegget tilpasses et fremtidig volum på utslipp. Vi fikk en lærepenge, sier ordfører Norderhaug i dag.

    Da NRK lagde serien Norge og stormaktene, brukte det ordføreren i Nei til EU-kommunen Trysil og renseanlegget som eksempel på unionens inn- flytelse i Norge.

    – Hadde vi i Trysil kommune hatt bedre kunnskaper om vanndirektivet før det ble innført, kunne vi kanskje unngått å betale 115 millioner kro- ner for opprustning av renseanlegget. Det hadde ganske sikkert blitt en 

  • Det er mange måter å være med i Europa på. Å dekke EU fra et medlemsland kan gi andre vinklinger enn fra Brussel. Medlemsutvidelsen mot øst og eurokrisen har endret maktforholdene i EU.

    Utdrag fra kapittel 6

    Finn nye veier til EU

    "Norges vei til Europa går gjennom Berlin." Europaminister Vidar Helgesen

    Da kansler Angela Merkel i juni 2012 inviterte daværende statsminister Jens Stoltenberg og hans britiske kollega David Cameron til Berlin, kunne det virke som om det var et møte for EUs problempartnere. Men for den tyske kansleren var det en fredelig pause i endeløse møter om eurokrisen.

    Utenfor Kanzleramt – den store hvite monumentale bygningen der den tyske kansleren har sin administrasjon – sto en håndfull nysgjerrige. De kikket på de tre vaiende flaggene. En sjelden kombinasjon. Noen norske journalister spurte hva de trodde dette kunne være?

    En Nordsjø-konferanse? En samling av EU-skeptikere? En ny nordlig EU-allianse?

    Men, nei det var ingen gode svar. Hvem kunne vite at kansler Angela Merkel hadde invitert Stoltenberg og Cameron for å snakke med ungdom- mer. Over 100 studenter fra 24 land var samlet til en dialog om fremtiden. Nå skulle de få bryne sine unge meninger på noen av Europas mest ruti- nerte politikere.

    Statsminister Jens Stoltenberg valgte å ta opp det spesielle forholdet mel- lom Norge og EU. Hvorfor norske velgere sa nei til medlemskap i to folke- avstemninger i 1972 og i 1994. Men at Norge likevel nyter godt av mange medlemskapsfordeler via EØS-avtalen. For eksempel Schengen-avtalen som gir passfrihet i det meste av EU.

    EU-skeptikeren Cameron har valgt bort denne friheten i sitt eget land. Selv om britene er EU-medlem.

    Norge overtar de fleste EU/EØS-reglene uten problemer. Britene derimot bruker sin stemme i EU til å true med å forlate unionen. Når de ikke får 

  • Gode EU-saker er ikke alltid der du venter å finne dem. Det er mange EU-borgere i Norge du kan spørre. Norske kommuner og regioner er mer involvert i EU enn du tror. Lokalaviser og fagblader skriver mer om EU og EØS enn de selv vet.

    Utdrag fra kapittel 7

    Ut av Norgesglasset

    "Vi har helt bevisst en dekning av EU som ikke handler om ja eller nei." Redaktør Arne O. Holm, High North News

    Den polske journalisten Henryk Malinowski er opprømt og irritert. Han kommer fra et møte i Foreign Press Association (FPA) i Oslo. Medlem- mene er korrespondenter for utenlandske medier i Norge. De har nettopp truffet statsråd Solveig Horne (FrP), som er minister for barn, likestilling og inkludering.

    Malinowski har spurt ministeren om hvorfor hun på TV kaller en lovfes- tet rettighet som kontantstøtte for «eksport». Han mener det er injurierende for polakker som jobber hardt og betaler skatt for å få den støtten til sine barn. Mister de den rettigheten, så blir de straffet for å ha kone og unger utenfor Norge.

    – Polen er ikke et lavkostland. Det er et land med lave lønninger. For kost- nadene i Polen er på mange daglige varer på nivå med norske priser. Selv om folk flest tjener mye mindre der. Det irriterer meg at ministeren ikke kan sjekke før hun snakker. Jeg spurte henne om hun hadde vært i Polen i det siste. Om hun visste hva en liter bensin eller en bok kostet, men det visste hun ikke, sier Malinowski.

    Fordommer mot Polen og uviljen til å sjekke fakta fra norsk side irriterer den polske journalisten. Men medieinteressen for Norge fra polsk side er heller ikke stor. Det var en grunn til at han startet nyhetstjenesten Scan- Press.net som formidler nyheter fra Norge til polske lesere. 

  • Den som graver i EU kan lett grave seg ned. Mengden av informasjon kan være like kvelende som mangelen på kilder. Men grenseoverskridende samarbeid og databaser gir nye verktøy.

    Utdrag fra kapittel 8

    Vaktbikkjer og gravehunder

    "Hvis politikk, penger og kriminalitet går over grenser – må journalister også gjøre det." Brigitte Alfter, dansk-tysk gravejournalist

    Det er morgen i Brussel. De friske vindkastene fra Nordsjøen kjemper om luftherredømmet med den kvelende smogen fra bilkøene i byen. Det er byråkrater og lobbyister, vakter og vaskehjelper, jurister og journalister på vei til jobb i EU-hovedstaden.

    Utenfor en velbrukt skole i Brussels gamle sentrum strømmer stadig nye personer ut av de kronglete smågatene og inn gjennom gitterporten. De har computervesker over skulderen og computerknekk i nakken.

    Mange kjenner hverandre og hilser hjertelig på gamle venner. Andre leter nysgjerrig etter møterom, dagsprogram og mulige nye kolleger. Det er møte i journalistnettverket Dataharvest – den årlige konferanse for grave- journalister i Europa.

    Ingeborg Eliassen er en av deltagerne som er kommet fra Norge. Hun har den samme uken hatt sin siste arbeidsdag i Stavanger Aftenblad. Etter 30 år i avisen har hun tatt sluttpakke og satt seg nye mål. Hun tok farvel med de gamle kollegene med taler, is og jordbær. Det blir stadig færre av dem i den tradisjonsrike regionavisen. Selve avishuset er solgt og opplaget stagnerer. Nå jages det klikk i alle kanaler. Den nye tid er ikke lett for gamle medier når leserne er på vei til så mange nye kanaler.

    Eliassen skal lede en workshop om graving i EUs arbeidsliv sammen med en dansk kollega fra fagbevegelsens avis. Det handler om å kartlegge problemene i Europas jobbmarked, der arbeidskraften og arbeidsplas- sene nå er på vandring. De leter etter tilfeller der EU-midler brukes til å flytte arbeidsplasser til land med lavere kostnader. Det er ulovlig etter EUs 

  • EU har 28 medlemmer og 24 språk. Det gjør det vanskelig å ha én europeisk medievirkelighet. Men et bilde kan si mer enn tusen ord, og en god karikatur trenger ingen forklaring.

    Utdrag fra kapittel 9

    Merkel-mobbing og Putin-punk

    "Nyhetsdøgnet er ikke lenger et døgn. Det er et kvarter." Odd R. Andersen, pressefotograf

    Morgendagens mediegründere er på vei inn i den digitale fremtiden. Den er denne gangen i en nedlagt togstasjon i Berlin. De store hallene og de mørke undergangene var for 100 år siden knutepunktet for datidens høytekno- logi – tog. På skinnene kom post og passasjerer til Berlin, og folk vinket til hverandre da de dro videre ut i hele Europa.

    Nå surfer svartkledde ungdommer inn på rullebrett med nettbrett under armen. På ryggen av T-skjortene står det «Anonym» eller «Private». Digitale nomader vil ikke bli lagt merke til. Det som en gang var Dresdner Bahnhof er i dag eventsenteret «STATION-Berlin». Her samles Europas nettnoma- der, spillnerder og mediefolk til konferansen re:publica. På åtte år har denne samlingen av bloggere, hackere tidoblet besøksantallet fra 600 til over 7000.

    Årets tema er «Finding Europe». Å finne Europa er for tiden det store problemet for europeiske medier. Selv de største er bare store nasjonalt. Hvis de ikke er knyttet til et språk som brukes i flere land som engelsk, tysk, fransk eller spansk. Da blir de halvstore globalt. Amerikanske gigan- ter som Facebook, Twitter, Netflix og Google er overalt og når utover hele verden med engelsk. De kinesiske konkurrentene har over én milliard brukere å ta av. Så hva bør europeerne finne på for å synes? Det er temaet på «Finding Europe».

    I Europa må det gjerne en amerikaner til for å vise vei. Reed Hastings er gründer og sjef i Netflix. Nett-TV-selskapet som har snudd opp ned på bransjen med sin enkle løsning for å se TV-underholdning – gå på nett. 

  • Kan Brussel bli politisk sexy? Amerikanerne prøver i hvert fall.

    Utdrag fra kapittel 10

    House of Cards i Brussel

    "Brussel er en by med anonyme bygninger, fylt med ansiktsløse mennesker med navn du ikke kan uttale og som lager lover i snegletempo. Det appellerer ikke til redaktører i en tid da avisopplagene kollapser." Financial Times’ redaktør George Parker

    April kan være fantastisk i Brussel. Idet vårværet setter seg og det bare er dager til sommeren er her, har du glemt hvor grå og trist høsten og vinteren kan være i denne byen. Utelivet eksploderer. Asparges dominerer menyene på lunsjrestaurantene. Det var i slike øyeblikk NTBs grand old man Henry Henriksen pleide å utbryte: Vi er født til dette liv!

    Men denne dagen, 23. april 2015, er en merkedag i Brussel. I Justus Lip- sius gjøres det klart til nok et toppmøte. Denne gangen er det hasteinnkalt fordi hundrevis av flyktninger druknet da de skulle ta seg over fra Libya til Europa. Men samtidig planlegges lanseringen av den amerikanske web- avisen Politicos europeiske utgave. I den kriserammede europeiske medie- industrien skal det skje noe nytt.

    Redaktør Bill Nichols har jobbet i Politico siden starten i 2007 og har ansvaret for satsingen i Europa. Han dukker opp fem minutter før avtalt tid i resepsjonen i Residence Palace som ligger klemt inntil rådsbygningen. Her har en rekke av Brussel-korrespondentene sine kontorer, og her skal Politicos stab jobbe.

    Sitatet fra Financial Times’ (FT) politiske redaktør som innleder dette kapitlet, er hentet fra rapporten Reporting the EU, men Nichols er ikke uventet av en annen oppfatning enn sin rival FT-redaktøren. 

Les neste

Hva skjer

  • EU-kontrollen i Trondheim

    Tid og sted kommer

     

  • EU-kontrollen i Brussel

    Tid og sted kommer

  • 9.
    Feb
    2015

    EU-kontrollen i Bærum

Dag Yngland
Dag Yngland har i tre tiår jobbet med politikk og utenriksstoff og var på 90-tallet korrespondent for Dagens Næringsliv i Berlin. Han har vært Europa-korrespondent for Radio Norge, EU-kommentator for TV2 Nyhetskanalen og har jobbet for tysk og skandinavisk fagpresse.
ALF OLE ASK
Alf Ole Ask har dekket Norges forhold til EU og Europa i tre årtier. Han har jobbet med politikk og utenriks i ulike medier, og vært korrespondent for Dagens Næringsliv i Brussel. Alf Ole Ask har vært Aftenpostens korrespondent i Brussel og USA og er i dag utenriksreporter i Aftenposten.

Meninger

Hva mener du om EU-kontrollen?

Diskuter med oss på Facebook.

Meninger om EU og Norge

Redaktør Arne O. Holm i High North News om EU i nord www.highnorthnews.com/ikke-en-jaevla-nordlending